| Asbjørn Gundersen er rådgiver ved
Teknologisk Institutt, og arbeider med bygningsvern og overflatebehandling.
En riktig utført tilstandsanalyse er en viktig forutsetning for et tilfredsstillende
malerarbeid på tidligere beiste eller malte trefasader. Derfor er valget av maler eller
konsulentfirma så viktig for å få laget en god arbeidsbeskrivelse.
Der beboerne selv utfører malerarbeidet foretas det
normalt ingen særskilt undersøkelse av underlaget eller vurdering av malingvalg. Over
tid fører dette ofte til avflakingsskader.
Ser vi på tidsperioden 1950 - 1998, har materialutvalget
endret seg totalt fra tidligere tiders malingtyper. Dette har fra tid til annen skapt
problemer og påført bygningsmassen ekstra vedlikeholdsutgifter til malingfjerning eller
påsetting av nytt panel. Her følger en kort oversikt over behandlingstrender som man
bør være oppmerksom på ved tilstandsanalysen.
På 1950-tallet skulle husbankhus grunnes eller beises med
linolje før de ble malt. Dette medførte etter noen overmalinger at det i linoljen på
treoverflaten dannet seg blærer i malingfilmen. Den eneste måten å bli kvitt dette
problemet på var enten å fjerne all maling til rent treverk eller skifte panel.
Et annet problem ved overgang fra rene linoljemalinger før
1950 til alkydmalinger, var at alkydproduktene i startfasen ikke bestandig var helt
velformulerte. De dannet ofte en spenningsrik og sprø malingfilm. Det oppsto spenninger i
malinglagene som førte til avflakingsskader.
En annen svakhet ved alkydmalingene er at de går dårlig
sammen med sinkhvittholdige linoljemalinger. Når alkydmalinger i 50 åra ofte ble
påført gamle linoljemalinger ble resultatet som regel oppsprekking og avskalling.
På slutten av 1950-tallet kom det også etter hvert
forskjellige vanntynnbare malingtyper, som viste seg å ha en uheldig virkning på gamle
og tykke lag med sinkhvitt-linoljemalinger. Resultatet var avflaking.
Fra 1960 og til i dag har førstegangsbehandlingen på
nesten alle nye hus vært transparent beis. I begynnelsen var dette white-spirit med litt
alkydolje og fargepigmenter. Virkningen på panelbordene etter noen år med disse magre
produktene var oppsprekking og vridning.
Ved bruk av transparente beiser omdannes treoverflaten
etter hvert til et 1-2 mm porøst og soppbefengt sjikt. Sollyset bryter langsomt ned
treoverflaten under beisesjiktet.
Normalt ble treverket vedlikeholdt med beis hvert 3-5 år.
Etter hvert bygget det seg opp et oljesjikt spesielt på de minst værutsatte fasadene .
På slutten av 1970-tallet overtok vann- og white-spirit
fortynnbare dekkbeiser markedet. (Ordet dekkbeis er noe misvisende, da produktene er
malinger med lite eller uten fyllstoffer.)
Dekkbeisene ble nå påført beisete hus uten noe
forbehandling. Ommalingfrekvensen var omlag som for de transparente beisene.
Etter noen år spesielt i områder med mye nedbør utviklet
et nytt problem seg på de tidligere beisete trefasadene. Det nedbrutte tresjiktet under
dekkbeisene forårsaket at treverket råtnet i et uvanlig stort omfang. Hele fasader kunne
plukkes ned med fingrene. Årsaken til dette var høy fuktighet i det nedbrutte tresjiktet
infisert med soppsporer og hyfer.
Dette førte til at til nå en ukjent sopp på husfasadene,
nemlig "tåresopp", blomstret opp og brøt ned trefasadene. For å bøte på
dette problemet ble fasader angrepet av tåresopp panelt om og påført en nyutviklet
grunningsolje og 2-3 strøk oljedekkbeis eller maling. Panel uten synlig soppdannelse fikk
samme behandling etter først å ha blitt høytrykkvasket og påført nyutviklede
soppdrepende midler.
De nye grunningsoljene ble utviklet fordi tiksotropiske
dekkbeiser og malinger stort sett bare limte seg fast til overflaten på underlaget med
ingen eller liten inntregningsevne.
I dag inngår grunningsoljer i de aller fleste produsenters
sortiment som førstegangsbehandling på nytt treverk.
Et annet skadeproblem som forekommer fra tid til annen er
at enkelte dekkbeiser på tross av anbefalt bruk over tid utsettes for lysgjennomgang, som
langsomt bryter ned treoverflaten under malinglaget. Vedheften til underlaget blir dermed
enten mangelfull eller produktet flaker av.
I den senere tid er det også blitt mere vanlig at panelet
kommer påført en transparent beis. Dette er bare ment som en kortidsbeskyttlse og skal
overmales så raskt som mulig. Blir panelet stående for lenge, eksponeres panelet for
sollys slik at treoverflaten under beisefilmen brytes ned.
Ved en tilstandsanalyse må man være oppmerksom på hvilke
problemer det tidligere vedlikeholdet kan medføre for det nye malingbehandlingen.
Følgende undersøkelser kan derfor være nyttig å
utføre:
1) Få rede på husets alder og mest mulig om det tidligere
vedlikeholdet.
2) Undersøk eventuelt sammensetning på malinglag med
kjemikalier eller IR-spektrografisk analyse i TI-laboratorium.
3) Undersøk vedheft på fasadene med kryss-snitt og
tapeavtrekk. Vurder bruk av avtrekkstempler for nøyaktig bestemmelse av vedheft.
4) Vurder malingfjerning eller skifte av panel.
5) Bestem ny malingbehandling.
Mer om
. .
|