Når man skal kjøpe tjære
bør man være klar over at tjære kan være så mangt.Tjære kan lages av de fleste
tresorter og på ulike måter og mann kan tilsette andre produkter som vil innvirke
på pris og kvalite
- tjære kan lages av blandingsved
- det lages tjære av bjerk
- det lages tjære av furu
- de ovenfor er ovnsbrent fabrikkfremstilt
- den beste er milebrendt som også fåes i flere kvaliteter som
kommer ann på når i
brenningen den er tappet
Dette bør man tenke over når man skal kjøpe
tjære og vurdere prisen.
Artikkel fra Maleren
Det er to viktige poenger ved tjære: Det ene er
at ingen ennå kjenner produktets luner og egenskaper fullt ut. Det andre er at
tjærebreing aldri har vært ment som en dekorativ effekt. Skal du arbeide med tjære, så
lær deg ordet «offersjikt» jo før jo heller!
Tjære er et av de eldste produktene vi kjenner
for behandling av tre, både på bygninger og båter. En av fordelene er at tjæra er
diffusjonsåpen, trass en ofte glatt og hard overflate.
Tjæras oppgave er å være offersjikt, det vil si det laget som kan ofres for å bevare
treverket innenfor. Uten tjære på utsatte vegger mister vedcellene ofte
sammenhengskraften og smuldrer opp, slik at vind og regn arbeider seg inn mot neste lag
med celler. Går det for lang tid mellom behandlingene, blir treverket selv det
offersjiktet som tjæra skulle være.
Symboleffekt
I tillegg til produktegenskapene gir tjæra symboleffekt: den viser at bygningens eier tar
hensyn til tradisjonene ved valg av overflatebehandling. I middelalderen var det også et
signal om rikdom: tjære var så dyrt å utvinne at det måtte lover til for å sikre at
kirkene ble tjærebredd. Gulatingsloven fra 1274 sier at bøndene skulle «tiære Deres
Kirke vel hver 3. vinter». Andre bygninger fikk stort sett stå uten noen form for
behandling. Ved norske museer er det forholdsvis få hus som opprinnelig har vært
tjærebredd, selv om mange ble smurt da de ble flyttet dit.
Streng riksantikvar
Riksantikvaren forlanger at utelukkende milebrent tjære skal brukes på vernede bygninger
som har vært tjærebredd tidligere. Likevel må tjære aldri oppfattes som noe
vidundermiddel.
- Uansett hvor gode egenskaper en overflatebehandling har, er den milebrente tjæra bare
en liten del av årsaken til at stavkirkene våre er så godt bevarte som de er, skriver
Inger Marie Egenberg i sin hovedoppgave om milebrent tjære. Oppgaven ble gjort mens hun
gikk på Konservatorskolen i København. Engenberg er i dag å finne hos Riksantikvaren,
hvor hun er i gang med sitt doktorgradsarbeid om samme tema.
Konstruksjonen viktigst
Hun mener et godt eksempel på materialenes betydning er stavkirka i Urnes i Sogn fra
1150, som står på Unescos «verdensarv-liste».
- Her er konstruksjonen god, fordi den hindrer taklekkasjer, kondensdannelser i vegger og
tak og fuktopptak fra bakken. Bygningsmaterialene var antakelig førsteklasses malmfuru.
Her er det kjerneved-egenskaper i hele stokken, og høyt harpiksinnhold i vedcellene,
påpeker hun.
Tjære gjør sin nytte i Urnes og andre steder ved at den avviser vannet som likevel
kommer, den er giftig for ulike mikroorganismer som ellers angriper treverk og den gir en
viss filtervirkning mot solas UV-stråling - avhengig av andelen sotpartikler.
UV-strålene er tjæras verste fiende. I løpet av to-tre år har sola krytallisert den
på veggen, og krystallene kan etterhvert børstes av. Derfor har stavkirker og eldre
tømmerbygninger ofte et karakteristisk utseende med lyse og værbitte solvegger, mens
nord- og østveggene holder seg mørke.
Tyri som basis
Tjære er fellesbetegnelsen på seige, tyktflytende og mørke væsker som ved oppvarming
blir tørrdestillert fra steinkull, brunkull og ulike treslag. Selve ordet tjære har
samme opprinnelse som tyri - det vil si kjerneveden i furustubber. Når vernemyndighetene
snakker om tjære, mener de alltid tjære med tyri som råstoff - og uten utblanding med
linolje.
«Tjære-instruksen»
Instruksen for tjærebreing på antikvariske bygninger i Norge lyder slik:
1. Det skal brukes milebrent tjære
2. Tjæra skal påføres med pensel
3. Tjæra skal påføres ufortynnet, men kan varmes i vannbad for å oppnå passende
viskositet.
4. Underlaget skal være tørt, og børstet fritt for løse partikler.
5. Behandlingshyppigheten skal være basert på løpende vurdering av overflatenes
bevaringstilstand.
De lærde strides når det kommer til
detaljdiskusjon om disse punktene. Noen kilder fra middelalderen sier at seinhøsten er
det rette tidspunktet for tjærebreing - nærmere bestemt en frostperiode etter
løvfallet, men før snøfallet. Fordelen er at tjæra da kan påføres i tykkere lag. Den
stivner på veggen og får mer tid til inntrengning og tørking. Men tjære har fra før
en tørketid på både tre og seks uker, og noen steder i landet kan dette bli rett og
slett umulig. For eksempel på Vestlandet, som har mye regn, fuktighet og svingende
temperaturer på denne årstida.
Hvilken temperatur?
Maler Jan J. Øvrebø og Heidi Katrin Osland ved arkitektkontoret 4B har
eksperimentert med tjære på stavkirker i Sogn.
- Vi lærte mye på egenhånd og videreutviklet teknikken flere skritt, forteller Osland
til
Maleren.
- Tidligere ble det anbefalt å varme tjæra i vannbad opp til 70 grader. Nå har vi
varmet den til
bare 40 grader. Ved forsøk med ulik varme og ett og flere strøk på veden,
konstaterte vi at
tjæra trakk lengst inn med to strøk ved denne lave temperaturen.
Tjæretørke
Landets knapt 30 stavkirker krever alene 3000 liter tjære i året. En periode med det som
bokstavelig talt var «tjæretørke» i Norge krevde at Fortidsminneforeningen måtte
opprette det såkalte Tjærefondet. Fondet gav midler til importer av milebrent tjære,
særlig fra Finland. Produksjonen av norsk tjære har imidlertid tatt seg opp de siste
årene - for det meste i privat regi.
Av kommersielle tjæreprodukter oppfyller bare Scanox tyri tretjære de foreslåtte
kravene til bruk på antikvariske bygninger, sier Engenbergs hovedoppgave - selv om
Gjøcos Imprex har vist liknende produktegenskaper. Imprex er kulturhistorisk sett
«feil» å bruke, siden den ikke er milebrent.
Vekslende kvalitet
Produktene fra de lokale tjærefabrikantene kan være av vekslende kvalitet, nå som
tidligere i historien.
Kriteriene for god tjære er i hovedsak at den har en jevn og flytende konsistens, en
gylden og ikke for mørk farge, og at det er et homogent produkt. I det siste ligger at
den ikke skiller ut vanndråper og låg, de to hovedproblemene ved dårlige tjærer.
Vannet bløter treet og gjør festet dårligere. Lågen er tyntflytende som vann og kan
likne på tjæra i fargen, men har en helt annen lysbrytning og viskositet.
På et bra produkt skal den karakteristiske lukta av tyritjære kjennes godt.
Trass lange tradisjoner må tjære behandles med forsiktighet. Produktet irriterer både
hud og luftveier. Særlig soleksponering av huden er uheldig hvis du har fått tjære på
den. Husk også at tjæreforbindelser er regnet for å være kreftfremkallende.
.
.
|