• Beis er en gjennomskinnelig behandling som trekker inn i treverket. Som regel bruker vi pigmenterte beiser (beiser som er tilsatt fargestoff). Beisen etterlater ingen eller en meget tynn film på overflaten.
• Maling er tykkere i konsistensen og inneholder bindemidler, fargestoffer og fyllstoffer. Dette gjør at det dannes en ugjennomsiktig film på overflaten av treverket.
• Dekkbeis er på samme måte som maling en ugjennomsiktig behandling, men den inneholder lite fyllstoffer, og den filmen som dannes blir derfor tynn.

Både beiser, malinger og dekkbeiser kan være bygget opp med ulike bindemidler. Tradisjonelt er linolje det viktigste bindemiddelet, men dette er i dag i stor grad erstattet med andre oljer, oftest alkydolje. Disse produktene kaller vi gjerne oljemaling, oljebeis og oljedekkbeis, og de fortynnes med White spirit.

Det har etter hvert blitt vanlig å bruke akryl som bindemiddel, enten alene eller sammen med en emulsjon av alkyd. Dette kalles ofte akrylbaserte eller vannfortynnbare malinger, dekkbeiser og beiser. Du har sikkert gjettet at disse fortynnes med vann.

I tillegg til disse vanligste typene har vi to tradisjonelle behandlinger som fortjener å nevnes; tjæreprodukter og komposisjonsmalinger.

Tretjære et destillasjonsprodukt fra tre, og er den eldste overflatebehandlingen. Det er nevnt i Gulatingsloven at stavkirkene skulle tjærebres. I dag brukes tjære som regel enten ublandet eller blandet med linolje.

Komposisjonsmaling er pigmenter som er rørt ut i vann tilsatt rugmel. Dette gjør at det ikke dannes noe egentlig malingsfilm, men at det legger seg et fargelag utenpå treverket. Den mest kjente komposisjonsmalingen er Falu rødfärg som ble produsert på basis av oksidert jernslagg. Maling av denne typen produseres i dag også i Norge.


Hva bør jeg behandle med?
Hvis du skal behandle en vegg for første gang, kan du velge forholdsvis fritt etter hva slags utseende og hva slags vedlikeholdsarbeid du kan tenke deg. Dersom du skal vedlikeholde en vegg som har vært behandlet tidligere, må du derimot ta hensyn til hva det er behandlet med.

Dersom du har en beiset vegg
Det enkleste er da å fortsette med beis. Børst bort løse fibre, eller spyl eventuelt med en høytrykksspyler (Forsiktig! Hvis du bruker for mye trykk kan du rive løs fliser som er så store at det blir stygge sår!). La veggen tørke ca 1 uke hvis du har brukt høytrykksspyler, og legg på 1-2 strøk beis. Det er ikke gunstig å legge på for mye beis, fordi man da får en temmelig tett film. Spesielt er dette viktig hvis huset eller hytta du beiser er i tømmer. Stort sett vil det nemlig komme fuktighet inn i slike vegger uansett overflatebehandling, og det er da viktig at den kommer ut igjen så lett som mulig.

Men hvis jeg er lei av fargen?
Med beis kan du gå fra lyse til mørkere farger, men ikke omvendt. Dersom du har en kraftig farge under, vil denne uansett gjøre seg gjeldende, slik at du ikke får nøyaktig den kuløren du finner på fargekartet. For å skifte til lysere toner, eller for å få til en helt ny farge, må du legge på en dekkende behandling – dekkbeis eller maling. Da må du være klar over at dette krever et langt mer omfattende grunnarbeid enn om du skal beise på nytt. Hovedårsaken til at svært mange hus fikk råteskader på 1980-tallet var at det ble lagt dekkbeis rett på et værslitt underlag. Denne tabben er det ingen grunn til å gjenta. Skal du male eller dekkbeise må du få bort alle løse og værslitte fibre i overflaten. Deretter kan du behandle med et soppdrepende middel før du grunner veggen med en tyntflytende grunningsolje som inneholder soppdreper. Vær ekstra grundig med å behandle endeved så mange ganger at denne er mettet med grunning. Vindusomramninger som står ned mot sålbenkbeslag er også svært utsatt. Det er en fordel om disse kappes en cm over beslaget og behandles på samme måten som annen endeved. Først deretter kan du dekkbeise eller male. Erfaringsmessig har det vært mindre råteskader med oljebaserte produkter enn med de vannfortynnbare.


Malte eller dekkbeisede hus
Også her vil grunnarbeidet være av avgjørende betydning, og hva som skal gjøres vil avhenge av veggens tilstand. Fordi det er det usynlige arbeidet (grunnarbeidet) som har mest å si for resultatet på lang sikt, er det av stor betydning at du velger noen du kan stole på. Det gjøres temmelig mye utvendig vedlikeholdsarbeid av studenter og omreisende arbeidskraft med og uten arbeidstillatelse. Noen av disse gjør sikkert en grei jobb, men i de tilfellene hvor det etter et år eller to oppstår store problemer på grunn av manglende eller feil utført grunnarbeid, er det som regel umulig å få noen form for erstatning. Spesielt dersom man har latt seg friste til å kjøpe dette i form av svart arbeid og mangler kontrakt.

Dersom veden er fast og fin, og det ikke er tegn til avflassing eller blæring, fjerner man bare støv, skitt og det ytterste nedbrutte laget på malingen ved vasking. Eventuelt kan man sprøyte på "soppvask", men det vil i alle fall være innholdet av soppdrepende midler i malingen som har mest å si for om det vil vokse sopp på malingen eller ikke. Dersom malingen begynner å slites mye legger man på 1-2 nye strøk. Det er ikke gunstig å bygge opp for tykke lag med maling, så dersom man har en intakt film kan det være like greit å vente med malerjobben.

Dersom malingen flasser eller blærer, må det gjøres en grundigere vurdering. Dette kan nemlig ha ulike årsaker, og behandlingen er ikke den samme.

Ved flassing er det som regel skraping som er løsningen, men det kan være aktuelt med kjemisk malingsfjerning. Kjemisk malingsfjerning skjer med sterke kjemikalier, og vi anbefaler at dette settes bort til en malermester. Han vil også ta de nødvendige prøver for å finne fram til riktig valg av kjemikalier og metoder.

Blæring kan ha tre årsaker. Dersom det kommer blærer umiddelbart etter at fu har malt, og det er maling på treverket inne i blærene, er det som regel solblærer. Dette skyldes at malingen tørker for fort i overflaten, og unngås ved at man "følger etter sola" på huset når man maler; dvs. maler veggene etter hvert som sola har skint på dem – eller i gråvær.

Verre er det med hus fra 1950- og tidlig på 1960-tallet som ofte er grunnet med linolje. Denne oljen brytes etter hvert ned, og da oppstår det blærer i malingen. Dette er ikke i seg selv alvorlig for veggen, men det kan være skjemmende for veggen. Spesielt irriterende er det at det gjerne kommer ekstra mange slike blærer etter at man har lagt på et nytt malingsstrøk. Blærene kan skrapes bort, grunnes og males over, men som regel vil det stadig oppstå nye. Skal man være sikker på å bli kvitt problemet er alternativene å skifte kledning eller fjerne all maling kjemisk.

Den tredje årsaken til at blæring kan oppstå er at det stenges fuktighet inne bak malingen, enten fordi det trenger inn nedbør i sprekker, fra tak eller lignende, eller fordi det transporteres damp innenfra som stopper under malingen. Det sier seg selv at slike blærer er et alvorlig signal om at noe er galt med konstruksjonen eller malingen, og at råteskader vil komme til å utvikle seg. Her trenger du helt klart bistand, men i slike tilfeller er det mer naturlig å ta kontakt med en byggmester eller bygningsteknisk konsulent i stedet for en maler, selv om det kan hjelpe hvis man fjerner malingen og beiser i stedet.


Grunnmur
Grunnmurer kan ofte være et problem med malingavflaking og skadet puss. Grunnen til dette kan være dårlig drenering langs muren under bakkenivå eller valg av feil malingsystem.
Bygningsmaterialer som puss og betong har fine rørsystemer som suger vann opp fra fuktig jord og vannlommer i fjellgrunnen. Hvis malingen utenpå veggflaten er for tett, vil malingen flasse av.

En årsak til malingskader er at vann tar med seg vannløselige salter fra betong/puss og avsetter dette bak malingfilmen. Resultatet er at malingen presses av underlaget.
På baksiden av malingflakene eller på pussoverflaten vil da saltene ligge igjen som et hvitt pulver. I kuldeperioder kan dette føre til frostskader i puss/betongmaterialet.

Et annet skadebilde kan være feil malingtype i for mange strøk. Slagregn kan taes opp i puss/betong gjennom malingsjiktet eller sprekker i puss/malingsjiktet. Bak for tette malingsjikt slipper ikke vannet ut igjen.
Det kan være vanskelig å vurdere om skadene skyldes dårlig drenering eller slagregn. Ofte kan det være begge deler.

Et kjennetegn på dårlig drenering og beskyttelse mot fuktige jordmasser kan utendørs være skader nederst på grunnmur i overgang jord/luft . Innendørs kan dette komme til syne på vegger under bakkenivå som malingavflaking/saltutslag. Dette skadebilde kan bare utbedres ved å fjerne vannopptaket i veggen under jorda på utsiden av grunnmuren.

Skader et stykke over bakkenivå skyldes tette organiske malinger. For å utbedre dette skadebildet må den gamle malingen fjernes til ren puss enten ved blåserensing(bare på betong) eller med kjemisk malingfjerning.
Skadet puss kan utbedres med ferdigmørtel av type KC 50/50/610. Til overmaling anbefales benyttet en-komponent silikatmaling.

Til overmaling av malte fasader anbefales silikonmaling fremfor lateks- og Pliolitemalinger

Før oppussing av store byfasader bør man få tak i faglitteratur om emnet , slik at man står bedre rustet både til å vurdere tilbud og utførelse. Egnet bok er "Håndbok for rehabilitering av pussfasader" fra Teknologisk Institutt, Oslo.


Innvendige overflater
Innvendig utsettes ikke malematerialer for de samme påkjenninger som utendørs. Det stilles imidlertid krav om at de skal være miljøvennlige, lette å holde rene og påføre. Betydningen av et godt innemiljø er økende hos brukerene og produsentene forsøker hele tiden å forbedre produktene sine. Like viktig i så henseende er bygningsmaterialene som benyttes på tak, vegger og gulv.
Til å beskytte og forskjønne disse overflatene har uttallige varianter av maling, beis, lakk, tapeter og gulvbelegg.


Kontrakter om malerarbeid
Det hender dessverre ikke så sjelden at kvaliteten på malerarbeid er en annen enn det oppdragsgiveren hadde forestilt seg, og det kan jo være både kjedelig og dyrt. For å unngå slike ubehageligheter vil vi gi tre råd: